Her presenteres og besvares de vanligste spørsmålene om klimaendring.


Hva er klima, og hvordan er det forskjellig fra vær?

Klima er den statistiske oppførselen til været over en lengre tidsperiode. Vær er atmosfærens tilstand på et visst sted til en viss tid når det gjelder fuktighet, temperatur, vind, trykk osv. Klimaet beskriver gjennomsnittsforholdet i en region over en rekke år, mens været beskriver forholdene på lokal skala over en kort periode. Hovedforskjellen mellom klima og vær er tid.

Tilbake til spørsmålene

 

Hva er klimaendring?

Klimaendring vil si en endring i den statistiske fordelingen over tiår eller lenger. Selve begrepet omfatter endringer i klimaet på grunn av både naturlige og menneskeskapte forhold. FNs rammekonvensjon om klimaendring definerer klimaendring som «en endring i klimaet som kommer direkte eller indirekte av menneskelig aktivitet som endrer sammensetningen av den globale atmosfæren og som observeres over sammenliknbare tidsperioder i tillegg til den naturlige variasjonen.» 

Tilbake til spørsmålene

 

Hva er koplingene mellom klimaendring, klimavariabilitet og global oppvarming?

Klimavariabilitet omfatter den naturlige variasjonen i ulike værfenomener som finner sted fra dag til dag og fra årstid til årstid. Dette har alltid forekommet og vil fortsette også mens klimaet endres som en følge av de ekstra endringene fra menneskeskapt klimaendring. Global oppvarming vil si menneskeskapt klimaendring som fører til økende temperatur. 

Tilbake til spørsmålene

 

Hvordan vet vi at klimaet endrer seg, og hvordan blir klimaet i fremtiden? 

For å hvordan klimaet endres og hvordan klimaet i fremtiden blir, brukes klimamodeller til å lage klimascenarier.

Tilbake til spørsmålene

 

Hva er klimamodeller?

Klimamodeller brukes til å regne ut fremtidens klima og lage klimascenarier. Disse modellene er tredimensjonale representasjoner av atmosfære, landområder, hav, sjøer og is. 

I global klimamodeller deles atmosfæren inn i et rutenett horisontalt langs jordens overflate og vertikalt opp i luften. For hvert punkt i rutenettet regnes utviklingen av ulike meteorologiske, hydrologiske og klimatiske parametre ut over tid. I globale modeller er størrelsen av hver rute i nettet 100—300 km, mens det i regionale modeller modelleres et mindre område av jorden, f.eks. over Europa med ruter på 25—50 km. Over et mindre område kan det lages et tettere rutenett uten at det krever så mye datakraft, og dermed kan det oppnås større detaljnivå. Det som skjer utenfor det utregnede området i en regional klimamodell, kontrolleres av resultatene fra den globale klimamodellen, slik at det også tas hensyn til endringer utenfor det regionale modellområdet. 
På lokalt nivåvil man først og fremst velge regionalt nedskalert klimainformasjon dersom det finnes, ettersom detaljnivået i regionale modeller er større. Er ikke dette tilgjengelig, kan også informasjon fra globale klimamodeller gi indikasjoner om fremtidens klima, bare mer grovkornet. 

Figur 1. Typisk oppløsning over Europa i en regional (t.h.) og global (t.v.) klimamodell

Tilbake til spørsmålene

 

Hva er klimascenarier? 

Klimascenarier presenterer informasjon om hvordan klimaet kan utvikle seg over en bestemt tidsperiode i fremtiden. De lages av myndigheter som arbeider med meteorologi eller klimasaker og/eller forskningsinstitutter ved hjelp av globale klimamodeller. Utregningene er basert på antakelser om fremtidige endringer i atmosfæren. De omfatter forholdet mellom fysiske prosesser i hele atmosfære-land-vann-systemet, i tillegg til utslippsscenarier, som er antakelser om fremtidige utslipp av drivhusgasser. Resultatene fra disse globale modellene kan nedskaleres ytterligere med regionale modeller som gir større detaljnivå. 

Resultatene som presenteres ut fra utregningene med klimamodellene, kalles klimascenarier. Klimascenarier er ikke værmeldinger. Værmeldinger gir informasjon om hva som sannsynligvis vil hende på lokal skala i løpet av en kort tidsperiode. Klimascenarier representerer de statistiske værforholdene, altså klimaet, men gjenskaper ikke virkelige værforhold på spesifikke steder til spesifikke tider.

Når fremtidens klima sammenliknes med nåværende klima, brukes det ofte referanseperioder på 20 eller 30 år. Resultatene for fremtiden sammenliknes ofte med gjennomsnittet for denne referanseperioden. Normalt brukes perioden 1961—1990 som standardreferanse.

Ettersom informasjonen fra klimascenarier regnes ut i form av et rutenett (rutenettdata), er det vanskelig å sammenlikne denne informasjonen med nåværende klimaobservasjoner, som tas på spesifikke steder (punktdata). Observasjoner beskriver forholdene på et spesifikt punkt, mens modeller beskriver forholdene jevnt fordelt over hele rutenettet. Vi kan se på et eksempel med nedbør. Dersom det faller mye regn over et lite område, blir det registrert på én målestasjon. Ved andre steder i nærheten som har fått lite eller ikke noe regn, vil målestasjonene registrere mye mindre mengder. Dersom samme nedbørsmengde gjenskapes i modellen for det aktuelle rutenettet, blir den spredt jevnt over ruten. Det ville da se ut som om det hadde regnet like mye over hele ruten, mens regnet egentlig (sammenliknet med observerte målinger) var mer ujevnt fordelt.

Tilbake til spørsmålene

 

Hva er utslippsscenarier? 

Utslippsscenarier er antakelser om fremtidige utslipp av drivhusgasser, som brukes i klimamodellering. De lages av FNs klimapanel, IPCC (Intergovernmental Panel on Climate Change). Utslippsscenarier er basert på antakelser om hvordan verden vil utvikle seg i fremtiden, inkludert økonomi, befolkningsvekst, virkninger av globalisering og endringer innen miljøvennlig teknologi. Mengden drivhusgasser som slippes ut over tid, avhenger av den globale utviklingen. Det er beskrevet flere utslippsscenarier i IPCC-rapporten om utslippsscenarier (IPCC, 2000).

Utslippet av de ulike drivhusgassene kan endres på ulike måter mellom og innenfor de ulike scenariene. Det vil si at scenarioet som viser størst temperaturøkning 100 år fram i tid ikke nødvendigvis vil være det som viser størst økning 20 år fram i tid. 


Figur 2. Utslipp av CO2 ifølge ulike scenarier (IPCC, 2001a)

Tilbake til spørsmålene

 

Hvordan lages klimascenarier for spesifikke områder? 

Når klimascenarier lages for et spesifikt område, analyseres resultatene for alle rutene som dekker det valgte området. For hvert punkt i tid tas det gjennomsnittet av alle rutene i området, slik at man får en tidsserie for området. Ofte presenteres informasjonen i diagrammer som dekker parametre som temperatur, nedbør, snødekke, vind osv. utregnet med løpende 10-års gjennomsnittsverdier for hele tidsserien. Dette gjennomsnittet gjør det lettere å oppdage trenden over tid. Tidsserier med høyere oppløsning (f.eks. daglig, månedlig og t.o.m. årlig) er ofte fulle av støy og vanskelige å tolke.

Maksimal- og minimalverdier er forholdsvis høyeste og laveste verdier på et spesifikt punkt i løpet av samme tidsperiode. Disse verdiene er nyttige for å vise spredningen og variasjonen i dataene. Vi kjenner gjennomsnittet, men i løpet av et visst tidsrom kan alt mellom minimal- og maksimalverdien forekomme.

Tilbake til spørsmålene

 

Det finnes skeptikere som er uenig i klimaendringsscenariene. Hvordan kan jeg vite om klimaendring virkelig er et problem?

Vitenskapelig forskning innenfor klimaendring forbedrer stadig modellene resultatene hentes fra, og forskningsfeltet er i sin natur en prosess i utvikling. Utviklingen skjer gjennom diskusjoner mellom vitenskapsfolk og ulike faggrener. Når man leser kritikk, er det viktig å huske på at klimavitenskap er svært komplekst, og at modeller brukt innenfor ulike vitenskapsfelter bidrar med ulike parametre og ulike undermodeller i modelleringen. Selv om det er akseptert at klimaet alltid har variert mye, f.eks. med istidene, har nå IPCC erklært, basert på observasjoner og sammenhengen med utslippet av drivhusgasser, at det er en klar sammenheng mellom menneskelige aktiviteter og økningen i temperatur.

Tilbake til spørsmålene

 

Hva er «usikkert» ved klimascenarier?

Klimascenarier avhenger av hvilke utslippsscenarier og globale og/eller regionale modeller som brukes i utregningene. Dette gjelder særlig kvantitative resultater (f.eks. hvor mye regnet eller hvor mye temperaturen vil øke). For eksempel har komparative studier vist at den globale modellen ECHAM4 gir en endring i temperatur og nedbør om vinteren i det nordlige Europa som er større enn i mange andre klimamodeller. Dette innebærer at det kan være risikabelt å blindt akseptere resultatene fra ett eller to klimascenarier, ettersom resultatene varierer fra modell til modell.

I tillegg er det naturlig variasjon i klimaet. Det kan ikke forventes at klimaresultatene fra en modell samstaver med det virkelige klimaet. Disse resultatene er gjennomsnitt over en viss tidsperiode og kan ikke gjengi den virkelige variasjonen i klimaet på en god måte. En klimamodell av høy kvalitet bør likevel kunne regne ut gode gjennomsnittsverdier og variasjonen i egenskapene, f.eks. riktig antall kalde og varme vintre i løpet av en 30-årsperiode (men ikke nødvendigvis de faktiske vintrene). De kalde og varme vintrene kan like fullt komme i en annen rekkefølge enn i det observerte klimaet.

Ser en på resultatene fra flere modellsimuleringer, får en anledning til å vurdere usikkerheten og dessuten estimere hvilke resultater som er robuste. Motstridende resultater kan virke forvirrende, men den ekstra informasjonen det gir, er nyttig. Gir modellene ulike resultater, er usikkerheten i resultatene høy. Gir modellene derimot liknende resultater, er resultatene svært sikre. Foruten å se på flere scenarier enkeltvis er det mulig å bruke statistiske metoder og spesifikke analyser som kombinerer flere simuleringer, slik at en får et resultat som er bedre enn noen enkeltsimulering. 

Det betyr at jo flere klimascenarier du har tilgang til, dess større mulighet har du til å si noe om hvor sikre resultatene er. Dessverre er det ikke alltid tilgjengelig informasjon fra flere modeller. Ved bruk av resultater fra bare ett eller noen få klimascenarier, bør det utvises forsiktighet i forhold til å godta resultatene.

Tilbake til spørsmålene

 

Hva er de viktigste årsakene og drivkreftene bak klimaendringene?

Klimaet varierer over flere tidsskalaer, fra timer til tusenvis av år. Disse syklusene bestemmes av flere faktorer. Astronomiske faktorer som avstanden mellom jorda og sola, og formen på jordas bane rundt sola, styrer de lengste variasjonene så som istidene (1000—100 000 år). På en relativt kortere tidsskala (10—100 år) bestemmes klimavariasjonene av blant annet havsirkulasjonen og variasjonen i strålingen fra sola. I dag er den mest framtredende drivkraften i klimaendringen drivhusgasser.

Tilbake til spørsmålene

 

Hva er drivhusgasser, og hvilken rolle spiller de?

De vanligste og mest effektive drivhusgassene er vanndamp (H2O), karbondioksid (CO2), metan (CH4), dinitrogenoksid (N2O) og klorfluorkarboner (KFK-er). Felles for disse gassene er at de alle absorberer utgående stråling fra jorda til verdensrommet og dermed bidrar til drivhuseffekten. Kort fortalt går drivhuseffekten ut på at noe av varmen som utstråles fra jorda mot verdensrommet, absorberes av drivhusgassene i atmosfæren og sendes tilbake mot jorda, slik at temperaturen øker. Uten atmosfæren ville jorda vært mye kaldere enn den er. Dersom mengden av drivhusgasser i atmosfæren øker, f.eks. på grunn av menneskelige aktiviteter, absorberes mer stråling i atmosfæren, slik at temperaturen øker ytterligere.

Tilbake til spørsmålene

 

Hvordan kan vi si om klimaendringene er menneskeskapt og ikke naturlige prosesser? Og hvorfor er dette omstridt?  

Det er svært usannsynlig at oppvarmingen i det 20. århundre kan forklares ved naturlige årsaker. Den raske oppvarmingen i løpet av de siste 100 årene er konsistent med den vitenskapelige forståelsen av hvordan klimaet burde reagere på en rask økning i drivhusgassene, slik det er skjedd det siste århundret. I tillegg er oppvarmingen inkonsistent med den vitenskapelige forståelsen av hvordan klimaet burde reagere på naturlige ytre faktorer som variasjon i solstrålingen og vulkansk aktivitet.

Det er utført mange eksperimenter som bruker klimamodeller til å bestemme de sannsynlige årsakene til klimaendringen i det 20. århundre. Disse eksperimentene indikerer at modellene ikke kan reprodusere den raske oppvarmingen som er observert de siste tiårene dersom de bare tar hensyn til variasjoner i solstråling og vulkansk aktivitet. Den menneskelige innvirkningen på klimaet dominerer sannsynligvis over alle andre årsaker til endringen i den globale gjennomsnittlige overflatetemperaturen det siste halve århundret.

Tilbake til spørsmålene

 

Hvilke følger vil klimaendringen få i fremtiden?

Vitenskapelige observasjoner har vist at klimaendring har innvirkning på natur- og menneskesystemer både regionalt og globalt (IPCC, 2007a). Klimasystemet og levetiden til KFK-utslippene medfører at noen av virkningene av den fremtidige klimaendringen blir uunngåelige. Klimaendringen og de mange følgene av den er derfor et viktig forskningsområde for utviklingen av strategier for skadebegrensning og tilpassing til klimaendring.

Flere metoder brukes og utvikles for å skaffe til veie kunnskap om følger av, skadebegrensning av og tilpassing til klimaendring, som i sin tur brukes som grunnlag for å ta bedre beslutninger (IPCC, 2007a). I BalticClimate-prosjektet ble det foretatt en gjennomgang av innvirkningen av klimaendring i Østersjøregionen. Målet med denne gjennomgangen var å skaffe en oversikt over tilgjengelig kunnskap om scenarier for virkningen av klimaendring med relevans for Østersjøregionen. Mer informasjon finner du her.


Tilbake til spørsmålene

 

Hvordan vil klimaendringene påvirke meg og samfunnet/området mitt?

Scenariene for projisert klimaendring varierer fra område til område. Det er likevel mulig å finne lokale, regionale eller nasjonale klimascenarier hos nasjonale organisasjoner som meteorologiske eller hydrologiske institutter. 

IPCC gir en generell beskrivelse av forventede følger for Europa, sammen med andre regioner, i sin rapport: Bidrag fra Arbeidsgruppe 2 til IPCCs fjerde hovedrapport, Sammendrag for beslutningstakere.

Også i Østersjøregionen er det tilgjengelig fremtidige klimascenarier, både på overnasjonal/supraregional skala og på regional/lokal skala.

Selv om det ikke er mulig å si hvilke virkninger slike scenarier kan ha på et spesifikt område, og når de kan inntreffe, uten detaljerte studier, kan innvirkningsstudier som allerede er utført, gi oss en idé om mulige endringer området kan oppleve. Innvirkningene fra klimaendring på et visst område avhenger likevel av flere ting, inkludert hvordan vi rammes av endringer i miljøet (sensitivitet) og hvor stor evne vi har til å tilpasse oss disse endringene (tilpassingsevne).   

Tilbake til spørsmålene

 

Hva er sårbarhet for klimavariabilitet og -endring?

Det er tre hovedtilnærminger eller mentale modeller for sårbarhet for klimaendring (Füssel og Klein, 2006). 

Risikotilnærming

Risikotilnærmingen, som ofte brukes av arealplanleggere, ingeniører og de som arbeider med naturrisiko, ser på sårbarhet som risikoen for at en viss hendelse vil inntreffe. Risiko blir dermed definert som produktet av sannsynlighet og konsekvens (f.eks. Brooks, 2003; Füssel og Klein, 2006). Denne tilnærmingen dreier seg i første rekke om sensitivitet, dvs. hvor stor innvirkning klimaendringene vil få på natur og samfunn. 

Sosialkonstruktivistisk tilnærming

Den sosialkonstruktivistiske tilnærmingen har sin opprinnelse i samfunnsgeografi og politisk økonomi (Adger, 1999). Her betraktes sårbarhet som en tilstand i en husholdning eller et lokalsamfunn som en går ut ifra før den egentlige analysen starter. Denne tilstanden bestemmes av sosioøkonomiske og politiske faktorer (Adger og Kelly, 1999) og legger dermed vekt på de ikke-klimatiske drivkreftene bak endring som påvirker samfunnssystemene. 

Integrert tilnærming

Den tredje tilnærmingen ser på sårbarhet som et integrert mål og er framherskende i studier av global endring. IPCC definerer i sin tredje hovedrapport sårbarhet på en integrert måte som

«graden et system er mottakelig for, og ute av stand til å takle, negative virkninger av klimaendring», og det regnes som en funksjon av «karakteren, størrelsen og hastigheten av klimaendringen og variasjonen et system er utsatt for, samt sensitiviteten og tilpassingsevnen i det systemet» (IPCC, 2001b).

Dermed omfatter sårbarhet en ekstern dimensjon, som er eksponeringen for miljømessig og økonomisk endring bestemt utenfor lokalsamfunnet, og en intern dimensjon, som fanger opp sensitiviteten og tilpassingsevnen lokalsamfunnet har til disse hovedsakelig eksternt bestemte stressorene. Det er ikke bare eksistensen av tilpassingstiltak som begrenser klimasårbarheten, men også den mer avgjørende evnen samfunnsorganisasjonene — husholdninger, virksomheter og offentlige kontorer — har til å sette disse tiltakene ut i livet. Det er denne mangelen på implementering som må oppdages, diskuteres og forhåpentligvis overvinnes.

Ifølge IPCCs definisjon er sårbarheten relatert til tre gjensidig avhengige elementer: eksponering, sensitivitet og tilpassingsevne. Eksponering og sensitivitet er vanskelig å holde fra hverandre i et system. Eksponeringen representerer hvilke risikoer lokalsamfunnet står overfor og hvor mye et system er satt under press, mens sensitivitet tar for seg hvor mye disse stressorene faktisk modifiserer eller påvirker systemet som studeres. Tilpassingsevne gir et bilde av evnen et system har til å tilpasse seg klimaendring for å moderere potensiell skade, dra nytte av muligheter, eller takle konsekvensene (IPCC, 2001b). En mer inngående beskrivelse av disse tre elementene finner du her.

Figur 3. Sårbarhet og dens komponenter (modifisert fra fig. 1 i Australian Greenhouse Office, 2005) (klikk for å forstørre)
                 

Tilbake til spørsmålene

 

Er klimaendring bare negativt? Finnes det måter å dra nytte av den på? 

Ikke alle følgene av klimaendring vil være negative — det varierer stort fra område til område. I Østersjøregionen, for eksempel, ser mange den generelle temperaturøkningen som er projisert av mange scenarier, som en relativ fordel for området når det gjelder turisme.

Potensielle fordeler kan dessuten best utnyttes av de som er tidsnok forberedt på de potensielle endringene. En forståelse av de lokale forholdene, sammen med potensielle klimarelaterte stressorer, er nøkkelen til å kartlegge egen sårbarhet for klimaendring og klimavariabilitet. Det er dessuten nødvendig å utarbeide en handlingsplan for å redusere sårbarheten, samt være oppmerksom på mulighetene som kan oppstå for å kunne utnytte dem. 

Tilbake til spørsmålene

 

Hvor finner jeg mer informasjon om klimaendring?

EU-kommisjonens klimakampanje 
Danmark - tilpassing til klimaendring  
Estland - Departementet for miljø, klimaportal
Finland - Climateguide.fi
Det latviske vitenskapsakademiet - Klimaendring og dens følger
Det latviske senteret for samfunnspolitikk - diskusjonsside for klima 
Latvias nasjonale forskningsprogram - Klimaendringens følger for vannmiljøet 
Litauen - Departementet for miljø, klimaendring
Litauens hydrometeorologiske tjeneste
Norge - Klimatilpasning Norge
Russland - ClimateChange.ru
Russland - Det føderale byrået for hydrometeorologi og miljøovervåking
Sverige - Sveriges meteorologiske og hydrologiske institutt 
Tyskland - kompetansesenter om klimafølger og tilpassing, KomPass
Tyskland - Det statlige miljøbyråets informasjon om klimaendring 
Tyskland - Departementet for miljø, naturvern og atomsikkerhet - klimainformasjon

Tilbake til spørsmålene