Norsk
Беларускi
Dansk
Deutsch
Eesti
English
Latviešu
Lietuvių
Polski
Русский
Suomi
Svenska
Ordlisten inneholder forklaringer av de viktigste begrepene som er brukt i verktøykassen til BalticClimate, og koblinger til verktøykassesider med mer informasjon om disse begrepene.
A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W Y Æ Ø Å
Arealplanleggere er én av de tre målgruppene BalticClimate fokuserer på. Planleggere koordinerer arealbrukplanleggingen og binder administrative, politiske, forretningsmessige og bærekraftige aspekter sammen. Les mer her.
Beslutningstakere er én av de tre viktigste målgruppene i BalticClimate-prosjektet og har ansvar for å definere tiltaksomfanget innenfor sitt område. Lokale og regionale beslutningstakere kan derfor påvirke handlinger og tiltak som fremmer utfordringer og muligheter skapt av klimaendring. Les mer her.
Én av de fire fokussektorene i BalticClimate, der det er utviklet ulike boligmuligheter når det gjelder klimaendring, og eksempler. Boligområder bør utvikles slik at de kan motstå klimaendring (f.eks. flomsikre eller ved å trygge og utvide grøntområder og parker). Når det gjelder energieffektivitet kan bygninger modifiseres med jordvarme eller solenergi. Les mer her.
Bærekraftig utvikling / bærekraft
Bærekraft er ofte definert som «utvikling som innfrir nåtidens behov uten at det går uten over fremtidige generasjoners evne til å innfri sine behov» (Brundtland-kommisjonen). Bærekraftig utvikling omfatter fire grunnleggende aspekter: miljø, samfunn, økonomi og kultur.
Planlegging på liten skala der utviklingen og målene er definert i planer, forpliktelser eller kart. Detaljert planlegging blir koordinert på lokalt nivå (f.eks. kommunenivå) og består av detaljerte arealbrukplaner. På dette planleggingsnivået må det implementeres tiltak for skadebegrensning og tilpasning. Les mer her.
I BalticClimate-prosjektet er det kommet frem en rekke løsninger for prosesser, innvirkninger, tiltak og god praksis. Det er utviklet prosjektrelaterte eksempler fra sju land i Østersjøregionen innen sektortemaene transport, energi, bolig og jordbruk. Eksemplene gir en idé om hvordan prosjektpartnere håndterte fenomenet klimaendring i sitt område. Du finner passende eksempler i boksene til høyre på sidene til BalticClimates verktøykasse. Les mer her.
Måten og graden et system blir eksponert for betydelige klimavariasjoner på (IPCC, 2001b). Les mer her.
Energisektoren er én av fire sektorer som BalticClimate fokuserer på. Energi er et viktig tiltaksområde innen arealplanlegging, ettersom det har mye å si for fremtiden. I tider med energiknapphet må det finnes nye løsninger for å skape en mangfoldig energi-infrastruktur (f.eks. regionale energiplaner) og energieffektivitet i boliger (f.eks. isolasjon eller solpaneler på taket) eller bedrifter (f.eks. energieffektivitet i produktenes livssyklus). Les mer her.
Tilpasning til klimaendring har til hensikt å dekke de ulike langsiktige mulighetene og forutse miljøforholdene forårsaket av klimaendring innenfor et spesifikt område. Ellers er penger, tid og krefter brukt på tilpassingstiltak bortkastet. Et eksempel på feiltilpasning er å bygge høyere demninger enn det som trengs, eller avskoge områder for vindkraftanlegg.
Én av de tre målgruppene som oppmuntres til tiltak mot klimaendring og som verktøykassen til BalticClimate er rettet mot. Ved bruk av verktøykassen kan forretningsfolk, særlig innen små og mellomstore virksomheter, dra direkte nytte av nye forretningsideer for å håndtere klimaendring. Dessuten kan forretningsfolk bruke SWOT-analyseverktøyet til å hjelpe dem med å håndtere klimaendring innenfor virksomheter. Les mer her.
Prosjektrelaterte eksempler innen ulike tiltaksområder (f.eks. transport, energi, bolig og jordbruk) som viser forskjellige svar på innvirkning fra klimaendring og tiltak for skadebegrensning. Les mer her.
Eksempler utført i BalticClimates målområder innen de fire ulike sektorene (transport, energi, bolig og jordbruk). De viser hvordan prosessene kan se ut og hvordan en kan tilpasse seg eller begrense skadene av klimaendring. Målene er påvirket og oppmuntret av bærekraftig utvikling i disse sektorene. Implementeringsstudiene dekker strategier og beslutninger relatert til klimaendring.
Interesseparter i klimaendring er alle de som er med i deler av prosessene knyttet til planlegging og klimaendring. Det er veldig viktig å identifisere dem og integrere dem i prosessene på riktig måte. Les mer her.
Ett av BalticClimates fire tiltaksområder. Det er et fokus fordi de fleste målområdene i prosjektet er preget av jordbruk. Denne sektoren må tilpasses endrede vekstperioder og vekstforhold forårsaket av klimaendring. Når det gjelder skadebegrensning spiller jordbrukssektoren en spesiell rolle, f.eks. ved å bidra med regionale produkter som unngår unødvendig trafikk, bortkastet energi eller som områder for produksjon av bio- og solenergi. Les mer her.
En metode som vurderer en situasjon for styrker, svakheter, muligheter og trusler skapt av klimaendring. Les mer her.
Et klima i endring kan ha både negative og positive konsekvenser, men uansett er det bare langsiktig tilpasning som er effektivt. Klimaendring forårsaker risiko eller problemer i ulike parametre som temperatur, nedbør, varigheten av snødekket, vind og økt havnivå. Innvirkninger fra disse parameterne som er mulige for Østersjøregioner, er: økt temperatur (f.eks. tørke, økt fordamping), redusert nedbør (f.eks. vannmangel), tynnere snødekke med kortere varighet (f.eks. polarisen smelter, økt havnivå, oversvømte områder), og økt vindstyrke (f.eks. tornadoer). Virkningsscenariene i prosjektet er inndelt i tre av de fire sektortemaene i BalticClimate: jordbruk, energi samt bolig og vann. Les mer her.
En klimamodell er en tredimensjonal representasjon av atmosfære, landområder, hav, sjøer og is. I global klimamodeller deles atmosfæren inn i et rutenett langs jordens overflate og opp i luften. For hvert punkt i rutenettet regnes utviklingen av ulike meteorologiske, hydrologiske og klimatiske parametre ut over tid. I regionale modeller lages det et rutenett for mindre områder av jorden, f.eks. Europa. Les mer her.
BalticClimate laget klimascenarier for Østersjøregionen og målområdene. De presenterer informasjon om hvordan klimaet kan utvikle seg over en bestemt tidsperiode i fremtiden. Disse scenariene ble laget ved Centre for Climate Science and Policy Research (CSPR) i Sverige (prosjektpartnerinstitusjon) ved hjelp av globale klimamodeller. Beregningene er basert på antakelser om fremtidige endringer i atmosfæren. De omfatter forholdet mellom fysiske prosesser i hele atmosfære-land-vann-systemet, i tillegg til utslippsscenarier, som er antakelser om fremtidige utslipp av drivhusgasser. Resultatene fra disse globale modellene kan nedskaleres ytterligere med regionale modeller som gir større detaljnivå. Les mer her.
Kommunalplanlegging omfatter politisk-administrative prosesser for å utarbeide planer og programmer innenfor en større sammenheng eller et større område. Det defineres romlige strukturer (f.eks. naturområder, industriområder og infrastruktur), og det tas hensyn til utviklingen av hele området. Det kommunale planleggingsnivået har en dirigerende form, og her kan det implementeres tiltak på stor skala innen skadebegrensning og tilpasning (f.eks. minimere behovet for reise, planlegge bosetninger og hus som er selvforsynt med energi). Les mer her.
Spesifikke klimaforhold på lokalt nivå. Det lokale klimaet på liten skala i Østersjøregionen kan variere mye, og lokalnivået er ansvarlig for implementeringstiltakene innen skadebegrensning eller tilpasning. Derfor trengs det nedskalerte klimamodeller for å identifisere mulige lokale innvirkninger fra klimaendring på lang sikt. Les mer her.
BalticClimate definerte tre ulike målgrupper: beslutningstakere, arealplanleggere og forretningsfolk. Prosjektet fokuserer hovedsakelig på de spesifikke kravene til målgruppene ved å tilby informasjon, god praksis, eksempler og verktøy.
Områder eller regioner innenfor BalticClimate-prosjektet med hovedfokus på pilotimplementeringer. Utfordringene og mulighetene om oppstår ved klimaendring, ble identifisert i sju målområder (Estland, Finland, Tyskland, Latvia, Litauen, Russland og Sverige) og dypere analyser på utvalgte implementeringsstudier innen sektorene transport, energi, bolig og jordbruk.
Muligheter (skapt av klimaendring)
Klimaendring medfører ikke bare negative ting. Nye positive effekter kan identifiseres gjennom innvirkning fra klimaendring på ulike sektorer. Når det gjelder endrede værforhold som fører til lengre avlingsperioder innen jordbruket, kan virksomhetssektoren dra nytte av nye forretningsideer som virkningene fra klimaendring legger til rette for (f.eks. fornybar energi og andre nye virksomhetsområder).
I BalticClimates verktøykasse består oversiktsanalysen av datainnhenting for å støtte analysen av lokale utfordringer og muligheter skapt av klimaendring, og for å lette en integrert vurdering av disse lokale utfordringene og mulighetene. Les mer her.
Områder eller regioner innenfor de sju landene i BalticClimate-prosjektet der implementeringsstudiene og deler av eksemplene ble implementert som en pilot. Du finner dem i eksempeldelen av BalticClimates verktøykasse.
«Kombinasjonen av juridiske, institusjonelle og andre ordninger i et land eller en region, for å planlegge bruken av arealer. Elementene i et system er kanskje ikke gjensidig avhengige, men henger sammen gjennom måten de påvirker arealutviklingen på.» (COMMIN). Planlegging omfatter teoretiske forventninger til fremtidige tiltak, langsiktige forpliktelser, og er grunnlaget for enhver rasjonell beslutningsprosess. Det er nødvendig å planlegge på ulike planleggingsnivåer (detaljert, kommunalt og regionalt) for å unngå konflikter mellom lokale, kommunale og regionale interesser.
«Regionalplanlegging er en gren av arealplanlegging som tar for seg organisering av infrastruktur, bosetningsvekst og ikke-utbygde områder på regionalt nivå. Regionalplanlegging bidrar generelt til regionalutvikling, men kan også tjene andre formål, som bærekraft i miljøforstand. Regionalplanlegging forstås vanligvis som arealplanleggingsaktiviteter i regional skala» (COMMIN). Regionalplanlegging er planlegging på regionalt nivå. Planer og forpliktelser er langsiktige beslutninger og integrerer regionen som et spesifikt planleggingsområde. Regionen er sannsynligvis det beste nivået å planlegge skadebegrensnings- og tilpasningstiltak på (f.eks. optimere størrelse og dimensjoner på infrastrukturen eller planlegge infrastrukturen slik at den også fungerer med ventede klimaendringer). Les mer her.
Regionalutvikling
«Regionalutvikling betraktes både som økt velstand i regionen og som aktivitetene som fører til den økningen. Regionalutvikling er sterkt økonomisk rettet, selv om det også kan omfatte sosiale og kulturelle hensyn» (COMMIN). Hvert område eller hver virksomhet bør prøve å forme sin egen fremtid og utvikle spesifikke styrker ut fra sine forhold når det gjelder klimaendring. Dette kan være en investering i allerede eksisterende strukturer eller å skape noe helt nytt.
Relaterte filer
Tilleggsmateriale og opplysningsskjemaer i BalticClimates verktøykasse. Opplysningsskjemaer er laget på grunnlag av erfaringene fra BalticClimate og kan fylles ut av brukerne av verktøykassen for å hjelpe deres arbeid relatert til klimaendring. Relaterte filer finner du i boksene til høyre i verktøykassen.
Resultater
BalticClimate´s resultater er identifiseringen av utfordringer og muligheter i målområdene skapt av klimaendring. Alle funn når det gjelder prosesser og god praksis er integrert i BalticClimates verktøykasse. Dette gir kunnskap og erfaring som er til hjelp for å redusere virkningene av klimaendring, eller for å tilpasse seg dem. Gjennom regionalisert informasjon om klimaendringen og dens virkninger, samt sårbarhetsvurderingen eller utprøvde integrerende planleggingsmåter i målområdene, kan resultatene betraktes som et uavhengig nyttig verktøy.
Sektor (innenfor BalticClimate)
En sektor er et spesifikt tiltaksområde med ulike underseksjoner. BalticClimate definerer fire tiltaksområder for nærmere analyse. Transport, energi, bolig og jordbruk er sektorene der BalticClimate fremmer tiltak i forhold til informasjon om klimaendring.
Sensitivitetselementene handler om hvor mye stressorene faktisk modifiserer eller påvirker systemet som studeres. En sensitivitetsanalyse av sektorene eller områdene som berøres mest av klimaendring, gjennomføres som regel som en del av sårbarhetsvurderingen. Les mer her.
Menneskeskapte inngrep som skal redusere kildene til eller øke fangingen av drivhusgasser. Les mer her.
Strategi (om klimaendring)
En strategi er definert som et avtalt sett med ideer og intensjoner om hvordan en skal reagere på endringer skapt av klimaendring i regionen. Alle sektorer, interesseparter og ulike tiltaksområder kan være viktige og omfattes i politiske og romlige forpliktelser.
Alt som påvirker menneske- og natursystemer, kan betraktes som en stressor. Fokus ligger på årsakene til klimatiske stressorer, dvs. risikoen lokalområdet står overfor. Viktige forhold å belyse er: hvor mye (størrelse), hvor ofte (frekvens), hvor lenge (varighet) og hvor (utbredelse) de finner sted. Høyere temperatur kan betraktes som en stressor som påvirker menneskelig velvære (f.eks. hetebølger) samt frukt- og korndyrking (f.eks. endringer i vekstperiodene). Les mer her.
Graden et system er mottakelig for, og ute av stand til å takle, negative virkninger av klimaendring, inkludert klimavariabilitet og ekstremhendelser. Sårbarheten er en funksjon av karakteren, størrelsen og hastigheten av klimaendringen og variasjonen et system er utsatt for, samt sensitiviteten og tilpassingsevnen i det systemet (IPCC, 2001b). Les mer her.
Prosessen med å identifisere, kvantifisere og prioritere (eller rangere) sårbarhetene i et system. Rammeverket for sårbarhetsvurdering i BalticClimates verktøykasse er beregnet på vurdering av utfordringer og muligheter på lokalt nivå i Østersjøregionen. Les mer her.
Justering av natur- eller menneskesystemer som reaksjon på faktisk eller ventet klimaendring eller følger av denne, med formål å moderere skadevirkninger eller utnytte fordelaktige muligheter (IPCC, 2001b). Les mer her.
Et mål på evnen en person, en husholdning eller en organisasjon har til å tilpasse seg endring. Høy tilpasningsevne gjør det mulig å gripe muligheter forårsaket av endringen. FNs klimapanel (IPCC) definerer tilpasningsevne for klimavariasjon og -endring som: «Evnen et system har til å tilpasse seg klimaendring (inkludert klimavariabilitet og ekstremvær) for å mildne potensielle skader, dra nytte av muligheter, eller å hanskes med følgene» (IPCC, 2001b). Les mer her.
Et tiltak som begrenser sårbarheten for klimaendring. Les mer her.
Transportsektoren er én av fire sektorer som BalticClimate fokuserer på. Eksisterende infrastruktur må moderniseres med tanke på fenomener relatert til klimaendring (f.eks. flom, ekstremnedbør og hetebølger). Eksempler og gode praksiser når det gjelder klimaendring er utarbeidet. Dette omfatter hele tiltaksområdet relatert til «mobilitet» (f.eks. biogassdrevne biler, sykkelstier og offentlig transport) og forskning på eksisterende infrastruktur. Les mer her.
Utfordringer (skapt av klimaendring)
Nye situasjoner som oppstår på grunn av innvirkninger fra klimaendring, nye typer og alvorlighetsgrader av værforhold (f.eks. ekstremnedbør, flom eller tørke) der alle BalticClimate-sektorer (f.eks. transport, energi, bolig og jordbruk) rammes. Disse ekstremværhendelsene gir nye utfordringer, særlig for målgruppene beslutningstakere, arealplanleggere, forretningsfolk samt regionale og lokale myndigheter som verktøykassen til BalticClimate legger mest vekt på.
En samling verktøy. BalticClimates verktøykasse er et kunnskapsoverføringsinstrument som støtter navigasjon gjennom prosessen med klimaendringsrelatert planlegging. Verktøyene omfatter klimascenarier og innvirkningsscenarier for klimaendring, retningslinjer for oversiktsanalyse, sårbarhetsvurdering og planlegging, en klima-SWOT-analyse, øvelser, presentasjonsmaler og andre informasjonsspredningsverktøy. Les mer her.
